...og opp og ned...
Ved hjelp av fantastiske folk i ryttermiljøet ble etter hvert Costie funnet. Lind Mari ble forespeilet at hun skulle «hjelpe til» på en salgstall på Østlandet, hvor hun bla. Skulle ri Costie på et landsstevne i Kristiansand. Dette klaffet bra og Costie gikk gjennom en grundig vet sjekk og vi kunne faktisk konstatere at Costie VAR fullstendig frisk. Vi hadde da lært! Costie var fullstendig frisk, og noen uker etter hentet vi ham fra transporten på travparken. Han fikk være med på sprangtreninger og sakte men sikkert ble Costie og Lind Mari kjent med hverandre. De ble riktig så gode venner etter hvert og ble snart klar til å starte stevner.
En fin lørdagsmorgen i slutten av november 2012 var vi på vei til stevne med Costie. Glad og fornøyd pakket vi utstyr, koste og tok bilder av Costie og alt var bare fryd og gammen, trodde vi…
I boksen lå Costie og tilsynelatende tok seg en frokost lur. Vi trodde han bare var litt lat og prøvde og motivere ham til å reise seg. Da han kom seg på beina så alt ut til å gå greit og vi stelte og dullet rundt ham og gjorde ham klar til transport. Lind Mari synes han virket litt pjusk, men vi ble enig om at vi skulle dra og se det litt an. For øvrig kom vi aldri så langt. Da Costie var kommet på hengeren ville han helst bare legge seg ned, og stod lent opp etter veggen. Vi fikk ham av i en fei og inn i boksen, hvor han knakk sammen. Lind Mari dro ham snarrådig opp igjen, fikk ham leid inn i ridehallen på Stend vgs. og ringte umiddelbart til dyrlege. Da vår trofaste dyrlege Milde var på plass bare et kvarter senere tidlig en lørdag morgen, kunne hun slå fast at Costie dessverre hadde fått en svært alvorlig gasskolikk og måtte umiddelbart til klinikken på travparken. Ved gastroskopi fant man også dessverre en meget hissig inflammasjon på innsiden av magesekken, noe vår stakkars Costie trolig har hatt over lenger tid, helt tilbake til lenge før han kom til oss.

...og mere ned...og opp...
Costie ble meget syk etter denne kolikken og var «innlagt» hos klinikken på travparken i fire dager. Han ble tynn og skral og fikk et nytt tilbakefall etter fjorten dager. Etter flere uker med ustabil form bestemte vi oss for å skifte for, slik at Costie fikk i seg kalorier og fett men mindre stivelse. Dette ble en suksess, og tålmodig trente Lind Mari Costie opp igjen.

...og mere opp...
Fem måneder senere var det en lykkelig jente som dro til Drammen Spring Tour med friskmeldt hest; Endelig i gang med det som skulle bli en fantastisk start på hennes karriere som hesterytter (fra ponnirytter). Hun har hatt lyst til å ri dette store internasjonale stevnet i flere år men først nå hadde hun fått en hest som var god nok til å gå her. Hun ankom Drammen onsdag 25. april, og selv i kaoset med hestebiler, rullende stevneskap, stressede ryttere, hestepassere og foreldre var hun et eneste stort smil. Jo flere svære utenlandske hestebiler som kom duvende, jo gøyere ble det!

...og ned igjen nok en gang...
Torsdagen kom og Lind Mari og Costie skulle i gang. Costie var super i oppvarmingen og trener Morten Holm virket fornøyd. Rett før klassen fikk rytterne beskjed om å skritte ute, slik at de kunne slodde banen i hallen. En koselig skrittetur med klassevenninner, deretter tilbake til oppvarmingen. Det skulle vise seg at Costie plutselig hadde blitt halt, helt uten forvarsel og synlig grunn. Morten trener saumfarte både foten og hele hesten, men fant ingenting galt. Costie ble skrittet ned og kjølt av en redd og fortvilet jente. De neste to dagene gikk med til skritting, kjøling, skritting og kjøling igjen. Lørdag var hesten helt haltfri igjen, og i samråd med trener ble hesten igjen satt opp til start på søndagen. Dessverre ble ekvipasjen eliminert og Costie ble halt; igjen. Han ble tatt til Jan Hafskjold sin stall og undersøkt av veterinær. Dommen var at stevnet var nok over, men at dette skulle være en skade som gikk over på et par uker.
Dessverre ble det heller ikke slik. Tilbake i Bergen var Costie fremdeles ikke frisk og veterinær ble tilkalt igjen. Diagnose: overbelastning i en bøyesene i foten. Prognosene var egentlig god, sprøyting, ro, forsiktig opptrening og i gang igjen i løpet av to måneder.

...litt opp og litt opp...
Etter fire nye måneder med rolig trening og tilbakefall fikk Lind Mari endelig en ny gla’ melding: Costie ble friskmeldt og kunne begynne opptrening igjen og sprangtrening. Hun valgte likevel å vente noen ekstra uker, og selv da deltok hun for det meste bare på oppvarmingen. Costie responderte fint og han hoppet bedre og bedre de neste ukene. Håpet bygget seg opp og Lind Mari og Costie ble meldt til første stevnet i vintercupen. Utstyr ble pusset, stevneklær funnet fram igjen og en veldig lykkelig jente gledet seg spent.

...og rett i kjelleren igjen!
Torsdag før stevnet hoppet Costie fremdeles fantastisk. Etter tre runder ga de seg, som vanlig litt før de andre. Trener Morten var fornøyd, de var klar, både hest og rytter. Nå skulle de endelig få komme ut og starte sammen igjen! Da Lind Mari skulle trave hesten av oppdaget hun at Costie haltet. På samme fot som seneskaden hadde vært. I full fart fikk vi ham inn i stallen og kjølt foten ned, men dessverre: Samme hevelse, i samme fot, i samme sene. Veterinær Milde ble igjen tilkalt og nyhetene denne gangen er dessverre nedslående. Costie har mest sannsynlig ikke den strålende fremtiden foran seg som spranghest som han kunne hatt, med sitt talent. Senen vil ikke leges og han skal nå gjennomgå en operasjon hvor de går inn i seneskjeden for å se hva som befinner seg av skader der. Uansett om han kan bli helt frisk igjen vil det dessverre ta måneder og år før han er på beina igjen. Prognosene er dårlige, holdbarheten på senen ser ikke ut til å være den samme som før.